En stille stund med Jesus

En stille stund med Jesus, Å hvor den jevner alt! Så lyst og lett blir livet som før var mørkt og kaldt. Når jeg blir trett på veien av mangt som møter meg, en stille stund med Jesus, og alt forandrer seg.

En stille stund med Jesus når synden volder ve, og vantro vil meg hindre på ordet kun å se. En stille stund med Jesus, og byrden løftes av, og faller fra min skulder i kristi åpne grav.

En stille stund med Jesus, og hjertets uro flyr, og blikket vendes oppad fra jordens ståk og styr til livets arv der oppe, som evig skal bestå når himlene og jorden i dommen skal forgå.

En stille stund med Jesus, å hvilken fred den gir, når hjerteløse dommer som salt i såret svir. Når misforstått og motløs jeg selv fra venner går, en stille stund med Jesus, den leger alle sår.

En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.

Så gi meg, Gud, din nåde, at ofte jeg må få en stille stund med Jesus i hjemmets lune vrå! Mitt hjertets dype lengsel er denne ene blott: En evighet med Jesus- og alt, ja, alt er godt.